Valg av sakser og redskap for figensnitt ｜ Beskytt treet med god skarphet og desinfeksjon

Fikentreet har myke grener, og for tynnere greiner er det ofte tilstrekkelig med en pair prunesaks for å fullføre arbeidet. Imidlertid har verktøyets skarphet og sanitærtilstand direkte betydning for hvor raskt snittflatene healer og hvor lett sykdommer spres. Her presenteres valg av verktøy som bør være klare før man gjennomfører pruning-metoder og -tidspunkt, samt daglig vedlikehold og desinfeksjonsmåter.

Grunnleggende verktøy til pruning

Verktøyene som er nødvendige for figenprunes er ikke så mange. De velges ut i henhold til grenens tykkelse.

• Prünsaksesakser (for tynne grener og nyskudd)
• Sagsag for pruning (for tykke grener · fornyelsesprøytning)
• Healing balm (for beskyttelse av store snittflater)
• Desinfiserings­etanol eller alkoholspray
• Grov slipestein eller diamantsliper

Valg av prune-saks

Bypass-type og ambolt-type

Prisbarhetssakser finnes i to typer: bypasstype, der to blad passerer hverandre som vanlige saks, og ambolttype, der det ene bladet presses mot en fast mottakerblade. For figpruning, der levende greiner ofte kuttes, er bypasstypen bedre egnet fordi den skader vevet mindre og gir et mindre knust snittflate. Ambolttypen brukes best for oppgaver som krever mer kraft, for eksempel grov kutt av døde greiner. Ved å være klar over denne delingen, blir det mindre sannsynlig med feil.

Differensier etter tykkelse

Vanlige bypass-sekateur kutter problemfritt opptil omkring 1,5 cm diameter. Ved forsøk på å kutte tykkere grener ved å stramme bladene, blir kuttet lett knust eller vridd, noe som gjør at råtne og død ved spreier seg lett derfra. For tykkere grener bør man uten nøling bytte til prinsavagen. Kuttet bør finishes så glatt som mulig, og deretter påføres sårkitt etter behov for sikkerhet.

Grunnleggende vedlikehold

Etter bruk må saften og skitne partikler på bladet tørkes bort med en tørr klut. Siden saaften fra fiken kan forårsake hudirritasjon ved kontakt med huden, bør det brukes hansker ved tørking for hånd, eller hendene må vaskes grundig etter arbeidet. Når bladet er tørt, påføres et tynt lag rustbeskyttelsesmiddel før oppbevaring for å opprettholde skarphet ved neste bruk. Dersom bladet oppleves som mindre skarpt, kan det skjerpes lett langs bladets vinkel med en grov slipesten, eller det kan stilles enkelt i stand med et husholdningsslipeapparat – både metoder gjør arbeidet betydelig enklere.

Forebygging av sykdom gjennom desinfeksjon

Prinsippet med kutteverktøy er at saft og patogener fra avkuttede grener kan overføres til neste snittflate. Spesielt etter å ha håndtert planter der stokknekrose og andre sykdommer mistenkes, er det nødvendig å være forsiktig med ikke å spre sykdommen til andre planter eller friske grener. I følgende situasjoner er det lurt å tørke bladene med alkohol eller dyppe dem i desinfeksjonsmiddel i noen titalls sekunder før arbeidet fortsetter.

• Umiddelbar etter at grener med tegn på sykdom eller tørking er kuttet
• Når arbeidet med ett tre er ferdig, og man går over til neste tre
• Etter å ha kuttet bort grener fra samme tre som viser tydelige tegn på forandring (misfarging, deformering osv.)

Det er ikke nødvendig å være nøye ved hver eneste gang, men bare ved å følge to enkle rutiner – «tørke av verktøyene etter å ha kuttet mistenkelige greiner» og «tørke av verktøyene når du bytter tre» – kan man betydelig redusere spredningen av sykdom via verktøy.

Oppbevaring

Sekkatør og sag skal oppbevares på et tørt sted og ikke utsettes for regn, selv i sesonger når de ikke brukes. Fuktighet og direktekontakt med jord er hovedårsaker til rust. Deksler eller etui på bladene beskytter ikke bare mot rust, men forebygger også skader fra utilsiktet kontakt. Sagen bør ikke lagres sammen med andre verktøy for å unngå skader på bladet.

Skarphet og renhet på verktøyet påvirker treens helse like mye som selve snittteknikken. Som et første steg til å gjennomgå verktøyene som er i bruk, bør saksen avvises og slipes. Dersom det oppstår tvil om verktøy eller arbeidsmetoder, anbefales det å konsultere sortsoversikten eller diskusjonstavlen for inspirasjon fra andre dyrkarar.